De siste ukene har flere profilerte nyhetsfolk i USA fått fyken fordi de har kommet med egne, subjektive meninger. CNNs Octavia Nasr måtte gå pga. en Twitter-melding om Hizbollah. Helen Thomas som har dekket hver eneste president i USA fra Eisenhower til Obama, måtte gå fordi hun kom med egne meninger om Israel.

Mange bedrifter har strenge regler for hva de ansatte kan mene i det offentlige. Sosiale nettverk gjør dette enda mer aktuelt siden det er så enkelt å spre meningen din til mange mennesker raskt.

Så er spørsmålet: Hvordan skal vi håndtere dette?

Er det slik at vi i et moderne demokrati ikke skal få lov til å mene hva vi vil av hensyn til arbeidsgiveren vår?

Jeg synes det i enkelte tilfeller har gått for langt i pålegging av regler og forbud mot ytringer.

I to eksemplene fra toppen så forstår jeg hvorfor CNN og UPI må gjøre noe i forhold til de to journalistene det gjelder. Dette er brennbart materiale og det er viktig for de som skal rapportere nyheter at partene i en konflikt ikke oppfatter dem som partiske.

På den annen side så HAR alle journalister en mening om det de dekker. Er det da ikke bedre om vi faktisk vet hva vedkommende mener om et tema, enn at det skjules bak et skinn av objektivitet?

Dessuten: Må man ikke kunne forvente at en profesjonell journalist skal kunne dekke en sak like objektivt om vedkommende er tilhenger av ene parten eller ikke?

Michael Arrington i TechCrunch skrev følgende i artikkelen “We Need More Opinion In News, Not Less”:

I think journalists should have the right to express their opinions on the topics they cover. More importantly, I think readers have a right to know what those opinions are. Frankly, I’d like to know sooner rather than later just how insane some of these people at CNN and Fox News are. To stop them from giving me that information is just another way to lie to me.I think journalists should have the right to express their opinions on the topics they cover.

More importantly, I think readers have a right to know what those opinions are. Frankly, I’d like to know sooner rather than later just how insane some of these people at CNN and Fox News are. To stop them from giving me that information is just another way to lie to me.

Er det ikke riktigere å flagge hva du faktisk mener, så kan de som mottar meningene dine selv bedømme hvorvidt du er objektiv nok?

David Weinberger har uttrykket “Transparency is the new objectivity” som han forklarer i en bloggpost:

In fact, transparency subsumes objectivity. Anyone who claims objectivity should be willing to back that assertion up by letting us look at sources, disagreements, and the personal assumptions and values supposedly bracketed out of the report.

Objectivity without transparency increasingly will look like arrogance. And then foolishness. Why should we trust what one person — with the best of intentions — insists is true when we instead could have a web of evidence, ideas, and argument?

Avisene og nyhetsnettstedene bør stole på journalistene sine: Stole på at de gjør jobben så godt som mulig. Stole på at de kan være objektive når de rapporterer selv om de har en mening om en sak. Og stole på at publikum selv kan ta en vurdering om hvorvidt det de leser er objektivt nok for dem.

Hva med oss andre?

Det samme prinsippet burde gjelde alle oss andre. Som jeg skrev lengre opp: Er det slik at vi i et moderne demokrati ikke skal få lov til å mene hva vi vil av hensyn til arbeidsgiveren vår?

Og la meg være veldig klar på dette: Jeg mener IKKE at hvem som helst i en bedrift skal få si hva som helst om hvilket som helst tema uten at det får konsekvenser.

Men i stedet for masse regler som må oppdateres og håndheves, bruk sunn fornuft. Bruk Kardemommeloven.

Jeg jobber i Carat og det ville være akkurat like dumt om jeg satt på en cafe i Oslo Sentrum og snakket om en klient med kollega Petter som om jeg skrev det samme på Facebook- eller Twitter-kontoen min.

Lars Wallmark i TeliaSonera blir spurt hvordan de forholder seg til hva de ansatte sier om firmaet i sosiale medier. Svaret er enkelt:

Det går ju inte att styra. Men det är ungefär som när du sitter på en middag. Då är det självklart att du inte pratar om företagshemligheter. Det där regleras övergripande i anställningsavtalet.

Bedriftsledere må skjønne at folk snakker om jobben sin – hjemme, blant venner, ute. Det må de også kunne gjøre på de nye stedene de “oppholder seg”; på Facebook, Twitter og andre sosiale nettverk. Spørsmålet er bare hvordan. Da mener jeg det er bedre at ledelsen gir de ansatte bra ting å snakke om, enn å forby dem å snakke.

Spotify har visstnok en enkel regel for de ansatte i sosiale medier: “Don’t give away the farm”. Ikke gi bort hemmelighetene våre, men ellers – kjør på!

Gi de ansatte opplæring i sosiale medier, la dem få bruke det i arbeidstiden (innenfor rimelighetens grenser), og oppfordre til å hjelpe til i samtalene om firmaet og produktene/tjenestene som firmaet har.

Tenk på dette: Det finnes milliarder av nettsider, det pøses ut lyd og bilde – YouTube får 24 timer video inn hvert eneste minutt. Hva er da best for bedriften: En stemme (informasjonssjefen) eller mange? Hvordan skal akkurat ditt firma komme opp til toppen av flommen av informasjon?

Bilde av Brian Jeffery Beggerly – med en Creative Commons-lisens.

Det er et retorisk spørsmål, så klart. Firmaet blir langt mer synlig om alle ansatte er der ute sammen.

Det betyr også at de ansatte må få kunne snakke om saker som opptar dem uten at det skal få fatale følger for dem – igjen – innenfor rimelighetens grenser.

Her er presentasjonen min fra Trysilseminaret som ble avholdt på Radisson Blu Resort på Trysil, 3. juni 2010:

Har du noen spørsmål, bare spør i kommentarfeltet under – eller kontakt meg på e-post eller mobil 97 11 12 13.

Jeg er stolt over å fortelle at jeg i begynnelsen av mai går over i en ny stilling som kommunikasjonsrådgiver for digitale medier hos Carat Norge AS.

Jeg synes Carat Norge er det mest spennende mediebyrået her til lands, med masse kompetanse og ting jeg har lyst til å jobbe med! Og aller mest – gleder jeg meg til å jobbe med de flinke folkene som jobber der.

Carat holder blant annet på med medieformidling, forbrukerinnsikt, research, kommunikasjonsrådgiving, mediestrategi, medieforhandlinger og kreative løsninger.

Sosiale medier og digital strategi

Jeg skal jobbe i avdelingen Carat Interactive, og ha faglig ansvar for sosiale medier. Jeg skal jobbe med kommunikasjonsstrategier og digitale forretningsstrategier for Carats kunder. Jeg har holdt en rekke foredrag de siste årene og det skal også være en viktig del av jobben min hos Carat, både internt og eksternt.

Flere av presentasjonene mine finner du på slideshare.net/oyvind, eller her på nettsiden min under kategorien “Presentations” (også med video på noen).

NRK og NRKbeta

De siste ti årene har jeg jobbet med markedsføring, strategi, sosiale og digitale medier i NRK.

Fram til 2007 jobbet jeg som producer i NRKs markedsavdeling, med ansvar for produksjon av tv-promoer, strategi, kreativ utvikling og medieteknologi.

Våren 2007 var jeg med og startet NRKbeta.no – NRKs sandkasse for teknologi og nye medier – hvor jeg har jobbet som redaktør fram til nå.

Gjennom åpenhet, dialog med brukerne og bruk av sosiale medier har vi klart å forandre bildet av en grå kringkaster til å være en bedrift som hører på brukerne og er i endring.

NRKbeta er Norges viktigste blogg i følge Twinglys toppliste. Vi har inspirert internt og eksternt, og de fleste norske mediehus har nå sine egne “beta’er”. Til og med regjeringen har sin egen beta – inspirert av nettopp NRKbeta.

Geelmuyden.Kiese sier om NRKbeta:

NRK må kunne sies å være blant virksomhetene som best har lykkes med å skape sin egen kommunikasjonsplattform gjennom egen blogg.

Martin Bekkelund i FriProg skriver:

NRK er et særdeles vellykket eksempel på hvordan de med NRKbeta skaper dialog med sine brukere.

Tre år og 786 artikler senere er det på tide med forandring.

Ta kontakt!

Jeg er sannsynligvis på plass i Carat Interactive allerede i begynnelsen av mai. Har du spørsmål eller vil snakke med meg, kan du kontakte meg på e-post oyvind.solstad@gmail.com eller mobil 97 11 12 13.

Følg meg på twitter: @osol

For kontakt via Twitter, Facebook, LinkedIn etc, se under “Contact info” rett til høyre for denne artikkelen.

Litt mer om Carat og Aegis

Carat Norge AS eies av Aegis Group plc som er børsnotert i London. Aegis har 14 000 medarbeidere i 70 land. Her i Norge har Aegis flere søsterselskaper til Carat, med spesialkompetanse innenfor forskjellige områder:

iProspect kan søkeordmarkedsføring og SEO. Dist spesialiserer seg på kommunikasjon mot unge mennesker. Suddenly er et digitalt reklamebyrå som jobber med nettsider og kampanjer. Marvellous er spesialister på mobil markedsføring og apps.

Aegis eier også mediebyrået Vizeum, kommunikasjonsbyrået Creo og markedsanalysebyrået Synovate i Norge.

Les mer på Abelias nettsider.

Kreditering og lenker til presentasjonen kommer!

I’ve made a Facebook fanpage for those of you who would like to connect with me on Facebook, but still don’t know me. I have lots of contacts on Facebook but try to add only people I actually know or have met.

The direct URL is facebook.com/pages/Oyvind-Solstad/55874416634.

If so – sorry!!!!

Hi5 is a social network like Facebook, and like almost every other social network you can check which other friends are there as members. Well, I got an invite from a friend, added him and checked who else I know is on hi5. I clicked “unselect all” and checked off only a few friends that already were on hi5.

I never invite people to social networks!

But – at the very bottom – a small checkbox saying “invite all other friends”. I clicked “ok” and suddenly realized what that button meant!

Aaaaaaargh!

The worst part – I’ve done this once before. Luckily hi5 is a “normal” social network, not like Badoo where it seems most users are girls in Ukraina wanting to marry someone.

So sorry people! Feel free to smack me in the head the next time you see me…

If you happen to like social networks, hi5 is just as good as the other ones. I prefer Facebook but hi5 is ok. If you know me, and still want to add me, here’s Oyvind at hi5.

This is my presentation from the meeting of Bibliofil in Tromsø, May 27th 2008. It’s late, but I have been moving and had a long summer vacation.

The rest of the post is in Norwegian.

Da er presentasjonen ute. Jeg skal legge til mere bakgrunnsinformasjon under etterhvert!

I’ve created an account at Shelfari. Feel free to add me as your friend or see what I’m reading/want to read/have read. I’m Oyvind at Shelfari.

Here’s a preview – with the books I’m currently reading:

In his new years speech for 2007, Norwegian King Harald said (in Norwegian):

Mye i livet er viktig, men mon tro om vi ikke trenger å ta oss mer tid til å snakke sammen? I gamle dager hadde de butikken og kirkebakken, – møtesteder for den gode pratens skyld. I dag har vi mobiltelefonen, “Facebook” og “chatte-rom”. Det er det samme hva det kalles, men vi trenger dialogen. Vi trenger den gode samtalen. Ja, vi trenger hele spekteret av samtaler, fra den store samfunnsdebatten – til den lille, lavmælte hverdagspraten. Det er gjerne slik at først når vi har snakket sammen, ser vi hverandre.

My English translation:

There are many things in life that’s important, but I wonder if we may have to spend more time to talk to each other? In the “old days” they had the shop and the church, meeting places for the good conversation. Today we have the mobile phone, Facebook and chatrooms. It’s the same what we call it, but we need the dialog. We need the good conversation. Yes, we need the whole spectre of conversations, from the big important issues in society to the little quiet everyday talk. When we have spoken together, we see each other.

Feel free to comment and improve on my translation!

The conversation society

I do admire our king for talking about this. He seems to understand the shift that has happened. We do not just talk “in real life”, but use internet as a communication tool. We have switched from the “information superhighway” to the social web. It’s an important change, and it will make our society better in the long run.

Have a happy new year and see you both in real life and on the web. You’ll find me on Facebook, Twitter and most other social networks – just see the sidebar to the right.

Video

Watch the king’s speech on NRKs web-tv here.

According to Twitterfacts, I was the 5th Norwegian using Twitter:

Oldest Twitter accounts from Norway
http://twitter.com/Elisabeth – Elisabeth – first message on 30/08/2006
http://twitter.com/asgeirn – Asgeir S. Nilsen – first message on 3/09/2006
http://twitter.com/larskflem – larskflem – first message on 7/11/2006
http://twitter.com/einar – Benjamin Jacobsen – first message on 9/11/2006
http://twitter.com/oyvind – Oyvind Solstad – first message on 17/11/2006

The post is from July, but I didn’t see until now. Funny.

Add

If you use Twitter, just add me. And I’ll add you back if you Twitter interesting stuff (which would be almost everyone twittering other things than just “sleep”, “work”, “sleep”…)

I did a presentation at “Medievaner 07″, Aker Brygge, Oslo 20. september 2007. My presentation was called “What’s hot, what’s next and why?” (lol).

Connected changes everything

My main point is this: Young people today are connected with so many people through different channels, that disconnecting their network would be almost like cutting off an arm. Their network is bigger than their parents, it’s more diverse, it’s more advanced and most important of all: It’s amazingly fast.

Young people using IM, Facebook, del.icio.us, Flickr etc. find their answers in their networks. If I have a problem, I pose it to my network, and I get answers, links, suggestions and clues back, and the quality is top notch.

If you don’t realize this, you lose. It’s playing a game where you think the other team has 11 players, but it has infact 2 200 players. If you’re not convinced, type “Oyvind says being connected changes the world just as much as rock’n roll did” in your calender – say – 10 years from now.

Also: Chime out in the comments below! I’d love to hear why you think this is wrong, stupid, thoughtful or brilliant. My contact data is to the right if you think this is interesting for your company or organisation.

Here’s my presentation, hosted at slideshare.net. You can download it as a pdf at the page at slideshare.

Media coverage

Norwegian media magazine Kampanje has an online article today called “Facebook-hypen er ikke over”:

– Jeg mener de sosiale nettverksamfunnene på internett er den største sosiale og kulturelle endringen i vårt samfunn siden rockens inntog, sier Solstad.

Being social

Also check out this long and interesting read at InformationWeek.com, called “Social Networking: A Time Waster Or The Next Big Thing In Collaboration?”

The trick for businesspeople interested in using social networks and for IT departments that need to monitor and manage access to them is to steer clear of the time-wasting stuff while leveraging the collaborative potential.

…and:

Teens and undergrads started the social networking trend; now business professionals and IT pros are coming up to speed. The pitfalls are obvious and mostly avoidable, while the benefits remain largely unexplored by most companies. Curious to know more? Knowledgeable peers are only a few clicks away.

They certainly are. Check out what happened to me this morning (in Norwegian).

Some days ago a friend of mine invited me to Yamky, a social website I didn’t know about.

I’m always interested in social media sites, so I registered and made a profile. I register for just about everything there is out there, to figure out what’s good and what’s not good.

So I entered my gmail info to check which of my OTHER FRIENDS were on Yamky. BUT – I didn’t read the text well enough.

The result: Yamky e-mailed over 800 people an invite in my name! Bad. Bad. Bad.

So for the ones who read my site here: Sorry.

Sorry. Sorry. Sorry.

Big mistake from me.

I never invite people to sites like this, except for a few other friends that are just as interested in stuff like this as I am.

Sorry!

(Kitten by Trang Vuong)

Sorry again.

The worst about this is that it e-mailed people I can’t imagine would use a site like Yamky.

It’s a very bad interface that just sends out so many invites without letting you check off which ones you want and which you don’t want.

And I should had read things better. My intention was never to invite anyone, just check if someone I know already was using Yamky.

Oyvind